Freedom in Living

Pictures from the Vest Fjord Voyage

Vestfjordseilasen er en seilregatta som går fra Nordskot i Steigen til Kabelvåg i Lofoten. I år dro jeg over på den gamle store motorbåten Ole-Johhny. En fin tur, selv om jeg sov bort mesteparten.

Flere bilder her!

Spesielt når det gjør det sånn at jeg kan lese min gamle blogg, som er forsvunnet fra alle mine egne arkiver!

Min gamle blogg var en langt mer personlig og ærlig blogg. Jeg tror tilnærmet ingen leste den, den var ikke på noen planet og jeg reklamerte ikke for den. Den var skrevet i en deprimert periode av livet mitt, der ting begynte å bli lysere. Jeg har utviklet meg både positivt og negativt siden da. En klar negativ ting er for eksempel at jeg har begynt å bry meg så masse om hva folk tenker og bryr seg om, at jeg ikke klarer være særlig ærlig med bloggen min lenger.

http://web.archive.org/web/20050801010045/http://blog.thorrune.net/

Der er den nest eldste i arkivet, den eldste er bare litt eldre og har litt færre innlegg. Mest interesant er vel det jeg skriver den ‘jobben’ jeg har fått, som gir meg moralske dilemmaer.

http://web.archive.org/web/20060626142559/http://blog.thorrune.net/

Litt senere. Jeg har gjort bloggen min noe penere, og jeg har akkurat vert i et kjapt “forhold”. Over nett. Med ei jente jeg ikke den dag i dag har møtt. Der er også en skoletekst der som jeg skrev om selvmord, der er et par bevis på dårlig skolemoral, og en detaljert skildring av reven jeg flådde selv.

Som en klok mann sa, er dette nok mest interessant for de interesserte. Men det er gøy å lese mine gamle ærlige tanker igjen, altså!

And this could have gone really bad, if we had chose a different route or if the boat had run aleek at the middle of the fjord in stead of next to shore, or if we hadn’t borrowed the boat and the owner had done as planned – and gone deep-sea fishing with some cognac and a couple of friends.

But this scary scenario didn’t happen. In stead, this happened:

We were going just a bit further out then the little island you see on the left of the picture. I was sitting in the back of the boat. I got annoyed with that my feet was getting wet, so i started with the dippler to take out the water, not thinking much about it at first. But it didn’t really help, there just came more and more water. Eventually the dippler was not enough, and i had to ask dad to hand me the tub (the white one in the pic) to empty water with. By then, the others had realised that this was real, and started steering ashore.

We really only barely made it. The boat didn’t have oars, and the water level was fast rising towards the top of the battery, wich would mean a short circuit and the end of the engine, and the boat was getting so heavy with water that it hardly moved.

Hopefully a once-in-a-lifetime experience. And here’s the hole:

(Note: We did not run into anything, this just happened on the open ocean. Not a calm ocean mind, but this hole has to be a old, half-assedly mended hole tearing back up in the waves)

KUN-likestilling i Steigen har utlyst en fotokonkurranse med temat “Kyst som gir lyst”, og med maks 5 bilder. Der tenkte jeg at jeg kunne ha et par bidrag! Dette er altså min innsending til fotokonkurransen.

Se Steigen

Kyst som gir lyst til å skue og sanse. Hunden Aragorn ser ut fra Breitinden på syv hundre meter, ned mot leinesfjord og helt bort til Skotstindan på Nordskot og Prestekona på Engeløya.

Bildet i original oppløsning

Alternativt bilde, jeg klarer rett og slett ikke å bestemme meg hvilket av disse to som er best.

Oppi veggen

Lyst til å bevege kroppen, lyst til å stige oppover, lyst på spenning, lyst på utsikt, eventyrlyst – og en portrettering av selveste livsltysten på veg opp mot Tommeltinden!

Bildet i original oppløsning

Å leve livet, hele vegen!

Se! Ei full og selvplukka bøtte, rett fra moltbærmyra! Bestefar Alf var 89 år når bildet ble tatt etter en vellykket bærtur i Brattfjorden. Det er i Steigen man bør leve ut også sine siste år!

Bildet i original oppløsning

Skuelyst

Hvem har ikke lyst å bo i midnattsolens rike? På nordskott er det vakkert, og etter tolv er det ekstra vakkert hver eneste sommerkveld litt etter midnatt – for da titter midnattssola frem! Av og til hviler den bak blodrøde skyer som den selv har farget og som lager mønster, og av og til er den bar og vakker i ensom majestet over lofotveggen.

Bilde i original oppløsning. Merk: Tatt med mobilkamera for mange år siden.

Maratim lyst

Maritim lyst, fiskelyst, turlyst og skuelyst. En dag i året samler gamle hav-fartøyer seg utenfor Nordskot, for å delta på vestfjordseilasen som går den gamle fiskerruta fra Grøtøy Gamle Handelssted, og over selveste vestfjorden til Lofoten der fisken er.

Bildet i original størrelse

De som ikke kom med

Det var et tak på 5 bilder. Her er noen bilder som bare nesten kom med, men ble slått på målstreken. Sauebildet ville vert med, hadde det bare vert fra Steigen.

Ønsk meg lykke til, da! Vinneren kåres i løpet av juli.

Juventevolontørenes skolering var en flott samling. En liten og tett sosial samling med bare 13 deltakere, der vi fikk sjansen til å bli litt kjent på en nærmere måte enn på de større samlingene. Jenny og Azalea hadde mye godt og relevant stoff, av typen som man må tenke på og bære med seg som ballast – for kanskje å bli en bedre leder som handler rettere, eller til og med å bli en bedre person når det gjelder de dypere delene av samlingen.

Jeg blir sliten av ei sånn helg, og så er det alltid så trist å være alene igjen etterpå. Jeg savner folket, for det er masse bra folk, og masse gode klemmer. Neste helg arrangerer mitt lokallag ei samling i Lofoten, og så i slutten av måneden kommer hyttesamlinga til Juvente LoVe på Sortland som jeg selv står mest bak. Og nå som hele sommeren stort sett kommer til å bli sammen med Juventefolk, så skal jeg slippe den savnsomheten så veldig lenge.

Og så må jeg nevne at det var veldig fint med bilturen til og fra samlingen, sammen med Ingrid, Aili, Petter og (på tilbaketuren) Øyvind. Jeg har lenge vert lei av å kjøre bil, men sammen med bra folk ble plutselig turen mye bedre. Og nå gleder jeg meg til kjøreturen til Oslo i sommer, for da skal jeg kjøre sammen med Ingrid!

Og forresten; kom på HytteLoVe, da!

Som Eivind tidligere har gjort, fant jeg i går ut at å blogge om aktuelle nyhetssaker, og pinge bloggen til VG-nett så den automatisk dukker opp nederst i artikkelen, genererer en hel del trafikk! I følge statistikkprogrammet mitt kom det 52 personer inn på siden min via VG-nett-artikkelen, og 4 av dem la igjen kommentarer. Spennende! (Selv om ingen av kommentatorene var enige med meg – men sånn er det alltid, det er de som blir provosert som oftest føler at de må si noe.)

VG-Nett melder at regjeringen ønsker skjenkestans klokka 2. Avholdsbevegelsen er selvfølgelig enig, og selvfølgelig raser FRP og Høyre.

“Vi vet at alkohol kan skade, men voksne mennesker må selv få bestemme mest mulig selv”, sier en partirepresentant for Høyre til VG Nett. Jeg er i utgangspunktet enig – voksne mennesker må få bestemme over seg selv. Det har med menneskeverd å gjøre, og jeg ønsker en verden basert på menneskeverd. Men min definisjon på menneskeverd er at alle må få gjøre det de har lyst til, så lenge det ikke går ut over andre! Alkoholdrikkingen går ikke kun ut over den enkelte “ansvarlige voksne” – det går også ut over alle andre som er ute på byen, og det går ikke minst ut over samfunnsøkonomien med å oppta politiressurser som kunne vert brukt til mer fornuftige saker, og sykehussenger som vi i alle fall ikke har noen overflod av her til lands!

FRP på sin side, skriker etter mer politi i gatene heller enn at de stakkars “lovlydige borgerne” skal måtte slutte å supe èn time tidligere. De vil altså bruke enda flere skattekroner (samtidig som de vil minke skatten?) på at voksne mennesker skal bruke tiden sin på å gjete rundt på fulle, kranglevorne “ansvarlige voksne”. Jeg vil sitere Visepolitimester Roger Andersen på en dagskonferanse om alkohol og vold, 20. mars 2009: “Hvorvidt politiet er der eller ikke har med årene blitt mindre og mindre viktig. Folk slår ned hverandre og skyter hverandre til og med rett foran politibilene. De er altfor berusede.” Videre siterer han en osloungdom:  ”Det er ikke noe farlig å begynne å slåss her, for her kommer politiet og bryter opp før vi rekker å skade hverandre alvorlig.” Tror du at mer politi i gatene er løsningen, når selv politiet sier at det ikke er det? Det gjør ikke jeg!

Nei, takk regjeringen, og takk Storberget, for endelig å fremme et forslag grunnet i fornuft! Kommuner som Trondheim som har prøvd å innskrenke skjenketidene, har hatt gode resultater, og da tyder alt på at det også vil fungere på landsbasis!

PS: Les forresten også hva regjeringen v/Storberget selv sier om saken.

Årets hittil største naturopplevelse. I dag gikk jeg en tur opp langs Sagelva sammen med Ingrid, i striregn, med en veldig vannførende elv og med regnjakken i sekken – liksom for å sette spiss på tilværelsen.

Vi gikk opp tett ved (og tidvis oppi) den herlige buldrende elva. Været var perfekt – regnet gjorde at vi ble våte uansett, så da gjorde det liksom ingenting at elva gjorde oss enda våtere. 

En sprekk i berget tett ved fossen – og Ingrid,  som det jo på alle måter var fint å treffe. Har kjent ingrid over nettet i, sånn, 2 år?  Og plutslig flytter mammaen hennes til Steigen. Snakk om herlig tilfeldighet.  

Or rather, fun with forresting equipment – only at Kleiva Agricultural School!

The project was to build a simple walkpath trough the mashes around a lake. The teacher gave us chainsaws, clearing saws and a tractor with a claw, and left us because he had to have an examn. As you can see, the result was not nececerrily as intended.  Here’s Tor-Erling writing profanities on the walkway with the chainsaw.